Dagen er vond som et stort åpent sår og jeg slutter ikke å blø.
Jeg er lei meg, sint, savner ungene og tviler på fremtiden. Jeg mangler inspirasjon og lengter, samtidig som jeg oppriktig tror at jeg aldri kommer til å kle meg naken for en mann igjen. Jeg gråter ved tanken.
Jeg er lei meg, men bryr meg ikke. Jeg gir opp og lar det skje.
Jeg visner og er i forfall.
Berør meg – så jeg blir synlig igjen.
Sist kommentert