Hva som helst = ingenting

Har du noen gang lett etter deg selv – den du en gang var og i små glimt fortsatt tror du er?

Jeg befinner meg i romantikkens høyborg, og er omgitt av tango og middelhavets innbydende rytmer som i skjønn forening – og når som helst – kan få meg til å rødme og sitte urolig ytterst på stolen. Noe som nylig skjedde og som fikk meg til å si:

«Se på ham på verandaen der oppe! Han kan trygt sies å ha bevegelsene og rytmen inne. Tenk å kunne bevege seg slik!?»

Jeg peker på en mørk og kraftig mann, som skåler og ler høyt, men innimellom overgir seg til tonene av Cirque Du Soleil’s sensuelle Querer. Jeg nyter synet, og har rukket å falle i syndige tanker da du uventet svarer på kommentaren min:

«Ser mer ut som et mislykket forsøk på Break Dance spør du meg»

Jeg kjenner at lyset i ansiktet mitt slukner. Neste gang jeg går forbi speilet i gangen, ser jeg at gnisten jeg kjente et snev av tidligere, er borte. Kanskje for alltid. Jeg leter, men finner ikke annet enn sjelelig og kroppslig forfall. Jeg  går med tunge og uengasjerte bevegelser mot sengen.

Under det tynne lakenet går det en faen i meg. Jeg begynner å snakke om dagens hendelser på stranden – om franske, italienske og greske par. Om intimiteten dem i mellom. Om hvordan de deler alt – til og med solseng. Jeg snakker i vei om hvordan Hun er hans gudinne – uansett størrelse og øvrig ytre. Jeg merker at du vrir deg ubekvemt under lakenet ditt, men jeg klarer ikke holde tilbake – det du vet må komme.

Jeg sier at jeg savner å ha det slik – at jeg er så mye mer enn jeg klarer å være sammen med deg, slik vi har det nå – og kanskje alltid har hatt det. At jeg savner intimiteten og nærheten vi aldri har hatt, men som vi antagelig begge er fylt av på ulikt vis.

Du svarer det samme som du alltid gjør, at du også savner nærhet og spenning og at jeg bare må si hva du skal gjøre – du er nemlig villig til å gjøre hva som helst for meg, du. Det er faktisk ikke noe annet du vil enn at vi skal ha det bra, sier du og sovner før jeg får svart – med hånda di triumferende og tung som et blylodd på hoftekammen min. Vel vitende, tror du, om at jeg er din.

Når vi våkner i morgen kommer jeg fortsatt til å være fylt av et ubestemmelig «noe». Med utfordrende stemme presenterer jeg mitt høyeste ønske – å dra til Buenos Aires for å lære og danse tango. Du kommer til å svare – uten å kommentere ønsket mitt, og på ditt sedvanlige monotone vis – at du godt kan dra dit for å gå på fotballkamp.

Hva som helst, hva som helst, hva som helst. Om jeg virkelig hadde kunnet få ønske meg hva som helst, så hadde jeg ønsket at du ble en annen – bare for en liten stund. En som vil danse tango, lede og forføre meg. Elske meg lidenskapelig og knulle meg lenge uten å spørre forsiktig og nølende om tillatelse.

Tårene kommer til å trille når jeg ser meg selv i speilet på badet, og nok en gang konstaterer at hva som helst i praksis er ingenting.